Vi stakk innom bua til NRKs  Jann Post under friidretts NM i Trondheim. Vi ville å høre hvordan han – i det lange løp – har lært  at engasjerte løpere bør legge opp treningen. Forenklet kan vi oppsummere det: «Gjør løping enkelt»!

• Mitt store forbilde var Bjørn Dæhli. Innsatsen og den dristige satsingen hans imponerte like mye som resultatene. I begynnelsen av karriere holdt han ikke helt inn og ble kritisert for alt for harde åpninger. Vi husker jo svaret, at det ikke var åpningene, men avslutningen det var noe galt med.

Med tiden har jeg nok fått et litt annet syn på hvilken treningsfilosofi som gir best resultat for de fleste av oss, sier Jann.

NRK -teamet er nå klare for EM i friidrett med Christina Vukicevic Demiodov, Vebjørn Rodal og Jann Post.

Jann Post har mange innganger til løping som treningsform og konkurranseidrett. Som sportsjournalist følger han både våre beste og verdensenerne tett. I arbeidet med løpepoden «I det lange løp» har vi hørt han gjøre dybdeintervjuer med aktive løpere, trenere og forskere, noen med erfaring, andre med ferske toppresultater eller et vitenskapelig blikk. Kanskje aller viktigst, kjent på kroppen reisen fra lubben reporterkropp til 2.33 på maraton. Få er bedre å snakke med om hvilke erfaringer og hvilken kunnskap vi i dag bør legge mest vekt på.

Joggebølgen (1970-1990)

Jann Post ble født i 1980, et tiår inn i det vi i dag gjerne kaller «joggebølgen» Fra USA kom en voksende bølge av løpeengasjement. Non forklarer det med Frank Shorters maraton-gull under OL i 1972. Her hjemme hadde kanskje Grete Waitz og Ingrid Kristiansen en lignende påvirkning på mange. Også Arne og Knut Kvalheim oppnådde inspirerende resultater.

For Jann var joggebølgen bare et bakteppe da han vokste opp. Han ble naturlig med i det vi gjerne liker å kalle norsk mønstermodell, en barndom med allsidighet og en leken tilnærming til det meste.

•  Jeg drev på med alt som var morsomt og det mine venner holdt på med. Fellesskapet var viktig. Det samme å teste ut nye ting.  Gjerne ski om vinteren, fotball eller løping om vinteren. Kanskje var orientering det jeg likte best og drev lengst, sier Jann.

I ettertid har han imidlertid vært svært nysgjerrig på hvordan mange oppnådde imponerende resultater og hva som drev frem bredden under den såkalte  joggebølgen på 80- og 90-tallet.

• Jeg føler at vi nå på mange måter er tilbake til tankegangen mange hadde på denne tiden. De beste trente utrolig mye, løp mange mil hver uke. Det kunne man bare gjøre om mesteparten av treningen gikk i moderat tempo. Mengde er en viktig lærdom fra denne tiden, mener Jann.

Også mosjonister løp mye og langt. Maraton ble en av de mest populære distansene. I denne perioden ble flere bymaraton etablerte og samlet stadig større antall deltagere.

Bølgedalen (1990-2010)

Bølger kjennetegnes av topper og daler. Bunnen ble nådd i årene etter 1990. Interessen falt markant. Et stort arrangement som Oslo Maraton måtte som eksempel avlyses i 2003. Tilbakeslaget hadde sikkert mange årsaker, men her i landet tror Jann mange valgte andre idretter, at løping i toppen var for de som vokste opp i Kenya eller Etiopia. For oss var det umulig å hevde oss i toppen i løping. Kanskje til Ingebrigtsen-brødrene viste at det umulige kan være mulig?

Også for Jann kom idretten i bakgrunnen når vi nærmer oss år 2000. Eter videregående tok han grunnfag i idrett på Norges Idrettshøgskole, men rettet så blikket mot Bodø og journalisthøgskolen der. Den første jobben som journalist var en sommer i sportsredaksjonen i Adressa, før det ble mer fast i VG-sporten.

• En jobb med mye reising, sene kvelder og mye hastemat. En dag bikket jeg 1/10 tonn, grøsser Jann. I sammen åndedrag kommer navnet Thomas Alsgaard inn i samtalen. To litt ulike møter med skistjernen skulle skapte løperen Jann Post.

– Thomas var langrennsekspert og skulle gå løypa opp Monsterbakken for å vise TV-seerne hvor bratt det er. Han ble syk, så da måtte jeg gå opp mens jeg ble filmet i stedet. Turen opp Alpe Cermis gjorde det klart for meg at formen var elendig. Jeg ble enig med meg selv der og da om at dette måtte jeg gjøre noe med.Jann skiftet livsstil, på dagen.

Trening ble en del av hverdagen. Mindre og riktigere mat en rutine.

• Vil man endre livsstil, må man bestemme seg for å fullføre. Samtidig er det viktig å legge lista på riktig sted, tenke nøye over hva man kan makte når man tar med i beregningen alt annet som også skal passe inn i livet. Det er utrolig viktig ikke å bli for ambisiøs, gå fra ingenting til mye. De som har gått i den fellen, gir ofte opp etter kort tid.
• Det er også viktig ikke å endre alt på en gang. Ta steg for steg. Når det gjelder mat bestemte jeg meg for å bare å forsyne meg en gang under middagen. Pluss kutte ut alt det usunne og unødvendige vi alle vet hva er, husker Jann.

Jann ville trene seg i alminnelig god form. Men igjen kom Thomas Alsgaard inn med livsendrende innspill.

• Han fikk meg til å melde meg på New York Maraton, noe som ikke hadde vært i mine tanker.

Kvinnene og Jann ble med (2010-19)

Perioden etter 2010 blir av og til kalt «Den moderne løpebølge». Løping ble påny en mote.  Ett nytt trekk var at mange flere kvinner kom med. «Jentebølgen» ble et fenomen. Teknologi gjorde sitt inntog, kanskje spesielt med Strava som delingsplattform.

For Jann ble målbevisst trening mot New York en viktig sak. Han skulle løpe sammen med Thomas Alsgaard, inspirerende og litt skremmende.

• Jeg jobbet målbevisst mot den store dagen. Med dyp respekt for den lange distansen bestemte jeg meg for en ting: Åpne svært rolig.  Det viste seg å være lurt. Jeg fant flyten, stod distansen godt og kjente på en stor glede da jeg passerte mål. Dette ville jeg oppleve igjen, husker Jann.

Etter debuten har lange løp vært mål for mye av treningen og Jann legger gjerne inn to årlige maratonløp i planen. På sitt beste har han 2.33 på maratondistansen.

Også i Bratsberg er det flere av løperne som satser på hel og halv-maraton og våre trenere har lagt inn et spørsmål til Jann Post. De er opptatt av å høre hans mening om hvor ofte, hvor langt og hvilken fart som skal prege opptreningen mot maratonløp og lurer på om ikke det er lett å  strekker strikken vel langt?

• For å være godt forberedt til et maraton-løp, må man ha flere lange og også noen  harde langøkter. Det man da må være bevisst på, er at en lang og hardt treningsøkt må følges opp av god restitusjon. Det betyr langt mindre trening de påfølgende dager og kanskje uke. Så sier det seg selv at slike lange og harde økter ikke kan legges inn i programmet for ofte. Det vil gå for mye ut over den totale mengden. Det er den fine balanse vi leter etter, den som gir oss mange kilometer, fin kontinuitet, overskudd og forhindrer skade, sier Jann.

Jann har passert 40 år. Gammel?

• Alder er noe annet nå enn det var tidligere. Vi skal ikke langt tilbake i tid før 30 år var gammelt! Jeg tror motivasjon er viktigere enn år. Men det blir klarere for meg at målet om fremgang kanskje må flyttes, kanskje til å klare det man har klart før, smiler Jann.
• Samtidig befinner man seg mitt i livet med store forpliktelser på jobb og mange oppgaver i familielivet. Alt dette skal spilles sammen til en realistisk helhet. For min del hjelper det å tenke på at jeg ikke skal bli verdensmester, bare holde meg i god løpeform og henge med i fellesskapet, sier han.

Covid – en katastrofe med positive sider  (2020-21)

Covid-pandemien snudde våre liv på hodet, ikke minst for alle som drev med trening. Treningssentre stengte og mange tradisjonelle møteplasser forsvant.

Jann Post mener at dette var en katastrofe som i ettertid også har vist seg å ha mange positive følger.

• Covid-restriksjonene gjorde at mange startet med løping, dette var noe de fortsatt kunne drive med. Mange fant også en stor glede i løpingen.

I mange byer oppstod også uformelle løpegrupper. Disse viste hvor viktig løping også er for sosialt fellesskap, begynner Jann.

Da verden igjen åpnet opp, opplevde vi en løpe-interessse større enn noen gang.

«Den historiske løpebølgen» (2022 –

• Se dere rundt. Det løpes over alt. Noe slikt har jeg aldri opplevd, fortsetter Jann.
• Det vi observerer kan dokumenteres med deltagertall på alle distanser fra 5 km og oppover.

Noen har kalt det som nå skjer for «den historiske løpebølgen», noe som kanskje nettopp spiller på det voldsomme oppsvinget.

• Jeg legger merke til flere kjennetegn ved denne siste og kanskje største løpebølgen. Kvinnene er med på en helt annen måte enn tidligere. Det sosiale er blitt tydeligere og antakelig viktigere. Mange løpeklubber har vokst sterkt, samtidig som mange uformelle løpegrupper samler de uten klubb. Så er det nok også et kjennetegn at mange går nesten vitenskapelig til verks for å oppnå fremgang, ikke minst støttet opp av stadig mer avansert teknologi, sier Jann.

Jann har hele tiden vært opptatt av treningsfilosofi og metode, både fra et praktisk og mer teoretisk perspektiv. Det er en stund siden han avsluttet løpepodkasten «I det lange løp», men om han skulle lage en ny sesong nå, hva ville den fokusere på.

• Sikkert flere ting, men akkurat nå ville jeg kanskje stilt en del spørsmål ved noen av de tingene vi ser prege løpingen. Et eksempel er all målingen. Puls, laktat, HRV (pulsvariasjon), watt og alle dataene våre stadig mer avanserte klokker og dataapplikasjoner kan fortelle oss. I noen sammenhenger sikkert nyttig, men for de aller fleste kanskje forstyrrende?

Kanskje ville jeg her ha minnet om at Vebjørn Rodal vant OL gull. Jeg tror ikke han var spesielt opptatt av egen puls engang!

Og det er i fortsettelsen av dette Jann kommer med sitt enkle råd, gjør det enkelt.

• Vi sier ofte at løping er en fin idrett, blant annet fordi den er enkel og rimelig. Da gjelder det ikke å komplisere det til. For de aller fleste av oss er det noen viktige ting å forholde seg til: Bevare gleden og motivasjonen, komme seg regelmessig ut, bygge sten for sten og legge stor vekt på kontinuitet over tid. Vanskeligere er det ikke, sier Jann.

Her et sted kommer Jann med en egen erfaring som samtidig er et kritisk spørsmål til forskermiljøet i Trondheim.

• 4 x 4 ble lansert som en ideell intervallform. Effektivt tidsmessig og med stor effekt. For min del oppleves det alt for hardt. Mitt forslag ville heller være 10 fire-minutters drag – i roligere fart. Jeg tenker at det over tid er en bedre balanse mellom innsats, motivasjon og resultat, er Janns innledning til videre diskusjon.

Samspill i Trøndelag

Jann har lagt merke til løpingens sterke plass i Trøndelag, Bratsberg som hurtig voksende løpeklubb og nyskapningen Trondheim-stafetten. Hva tenker han at vår oppgave som klubb er i vår tid?

• Team Trøndelag viser tydelig hvor vellykket det er å bygge opp lag med gode treningsmodeller og godt miljø. Dette må også være Bratsberg Friidretts viktigste oppgave. Når klubber vokser er det samtidig viktig å holde på fellesskapet, ikke slippe treningene som er et tilbud for alle, begynner han.

Han viser til Vidar, en av toppklubbene i Norge, som samler flere hundre, på ulike nivå, til fellestreningene.

• Jeg har lagt merke til at opplevelsene ofte er de samme, uansett nivået man holder. Etterpå snakker vi om de samme tingene. Hvordan vi taklet vinden, løypa og ulike opplevelser underveis. Et godt resultat er relativt og vi kan glede oss like mye over svært ulike tider. Det er dette fellesskapet som holder oss sammen og i gang, mener Jann. Og legger til:
• Det finnes veldig mange måter å legge opp treningen på som gjør den verdifull for alle. Ett eksempel er å løpe 15 minutter en vei, snu og samme vei tilbake. Da starter alle likt og alle kommer samlet i mål, sier han.

Jann synes satsingen på Trondheim-stafetten både er viktig og riktig:

• Stafetter bidrar veldig godt til fellesskapet. Det å danne lag, holde fast ved dem og synliggjøre fellesskapet er en ting som bidrar til å holde oppe løpegleden hos mange. Stafettpinnen er et symbol og den forplikter. Du stiller opp for laget, så sant du bare kan, er Jann sikker på.

• Burde vi søke om NM i landeveis-stafett, noe som engasjerer langt flere enn mange andre NM-øvelser. Vi kiler inn spørsmålet mens spydfinalen med færre en 10 deltagere pågår på  stadion.

• Jeg synes det høres veldig spennende ut, det kan stimulere mange over tid, sier Jann.