Petter Vea Monseth løp inn til 15.19 på 5000 meter under junior NM i Bergen. Fjerde beste tid en 15 åring har løpt på her i landet.

I Bratsberg har vi nå noen utrolig talentfulle, unge løpere. Petter er en av dem. Når de markerer seg som han, er det riktig å gi det oppmerksomhet.

Mange av oss kjenner navnet hans. Vant alt han stilte opp i hovedlandsrennet på ski sist vinter. Gjorde en kjempeetappe i Holmenkollstafetten for unge skiløpere og sikret Sør- Trøndelag seieren.

Nå er han like sterk i løp på bane og asfalt.  Byåsen skiklubb om vinteren. Bratsberg Friidrett om sommeren.

Petter tar imot gratulasjonen for sitt suverene 5000 meter løp, men stemmen røper at ikke alt gikk som det skulle.

• Jeg må vel være fornøyd med tiden. Men jeg gjorde en feil og ble for forsiktig i starten. Feltet delte seg i to. Jeg burde ha vært på halen av det første. Ikke først i det andre. Det blåste mye i Bergen og jeg tok mye vind, sier han.

Første hverdag etter storløpet møter han opp på skolen, første dag i 10.klasse. Skole og trening. Blir det tid til mer. Petter ler og innrømmer:

• Det blir lite tid til noe annet. Jo, mat! Jeg må spise mye, ler han.

Det blir mye i pasta og ris for å fylle på. Om han har et strengt forhold til kosthold?

• Nei, men jeg prøver å høre på mamma og pappa. De er først og fremst opptatt av nok mat, sier han. Men, jeg spiser nok for lite grønnsaker og fisk i følge mamma, sukker han.

Men legger til:

• Jeg vet at idrett på høyt nivå krever mye. Trening må balanseres mot hvile. Nok og sunn mat. Kamerater er viktig og jeg har gode treningskamerater, men prøver også å være med bestekompisene fra skolen og fotballen, reflekterer 15-åringen. Og legger til:
•  Selve skoledagen er en belastning som må legges inn i totalregnskapet, har han forstått.

Petter puster ut etter det flotte løpet sammen med kompis Eric Grønvold som han møter i nasjonale stevner sommer og vinter.

I Byåsen kan han velge mellom forbilder å strekke seg etter. Før jeg rekker å fullføre spørsmålet overtar Petter:

• Jeg har egentlig aldri hatt et spesialt forbilde. Jeg ser på de beste. Studerer teknikken. Men forbilde, ikke egentlig det. Jeg måler meg mot meg selv og andre jevnaldrende. Så er det selvsagt inspirerende å se hvordan Klæbo og Ingebrigtsen har lyktes.

Hva som lokker med Bratsberg Friidrett svarer han lett på:

• Det gode miljøet og alle de fine folkene som støtter og hjelper.

Når vi spør om hva som kunne vært bedre, blir det stille i den andre enden.. Han trenger tid for å reflektere over det.

Fortsatt står nye løp på programmet. De fleste sør i landet. Nye reiser, som regel sammen med far Per Olav.

• Jo, det blir mye reising. Litt slitsomt kan det være, men mest coolt. Se nye steder og møte nye folk. Jeg har etter hvert fått mange kompiser fra ski- og løpemiljøet jeg holder kontakt med hele landet. Når jeg løp for Bratsberg i Holmenkollstafetten var jeg på rulleski med skikompiser fra Lyn både før og etter stafetten.  

Kanskje litt lei av pappa i helene, som vi har sett andre har blitt….

Petter ler og forsikrer oss om at det går fint.

• Jeg kunne ikke gjort dette uten dem hjemme, de støtter meg mye, presser meg aldri, sier en vi får høre mer om.

Høre om, på ski eller som løper?

• Foreløpig trives jeg godt med å begge deler. Løping er hardest, aldri hvile i konkurranser. Å gjøre en god konkurranse er like morsomt sommer som vinter. Men å vinne et løp opplever jeg oftere som en større prestasjon, tenker Petter og legger til
• Jeg er forberedt på at jeg må velge en dag. Begge deler blir vanskelig i lengden, sier han.

Petter sammen med far Per Olav etter et vått løp i Hommelvik i sommer.

Av Arne Blix 951 98 652