• Du trenger virkelig nye løpesko!

Store tå-hull i begge sko kunne ikke skjules og mine løpevenner i Bratsberg Friidrett ga klar beskjed:

• Snakk med Ronny Ingebrigtsen i Löplabbet. Han kan hjelpe deg.

Bli med på sko-skole med Ronny.

Ronny Ingebrigtsen har satt av god tid til meg, både for å løse mitt behov for nye, riktige sko og for å svare på alle spørsmålene jeg har tatt med.

Ronny er 51 år gammel, utdannet fysioterapeut,  men har med litt avbrudd jobbet på Löplabbet siden 1999.

• Jeg har vært idrettsaktiv hele livet. Frem til jeg var 24 var det i første rekke langrenn jeg satset på, men gateløp var en del av oppveksten under den første løpebølgen på 80-tallet. Jeg vokste opp i Holmestrand, Vestfold og Botne Skiklubb var klubben jeg representerte.,

Fra 1999 begynte Ronny å satse mer på friidrett, og da i første rekke baneløp med 1500 meter som foretrukket distanse. Det ble mye baneløp, noen terreng-NM og flotte stafettopplevelser med et sterkt mannskap i Heimdal Friidrett.

• Med barn og familie ble det nødvendigvis litt mindre seriøs satsing, men jeg har hele tiden løpt og deltatt i konkurranser. De senere årene noe mindre på grunn av mer tid på å følge opp barnas langrennskarrierer, noe som gir mindre trening og hyppigere skader. Men, har alltid en plan om å «komme tilbake» sterkt, sier han optrimistisk.

Som en skolege

Vår sko-skole med Ronny begynner som en god legetime. Hvordan har du det i dag?

Han er ikke så interessert i hvordan du hadde det I fjor, eller om stolte prestasjoner tilbake i tid.

Han vil vite hvor mye du har trent løping de siste månedene? Hvordan du kjenner det?  Skader du sliter med? Planer og ambisjoner?

Jeg tar utgangspunkt i min sko-historie, som er enkel: Samme merke, samme størrelse i mange år. Fine i tre måneder, deretter stadig større hull etter stortåa. Jeg har slått meg til ro med at jeg må leve med mine tær og at ingen skofabrikk har planer om å produsere stortåsko. Noterer god lufting som pluss.

• Men er det virkelig slik at føtter må tilpasses skoene, ikke omvendt?

Ronny Ingebrigtsen nøler kanskje litt, men begynner offensivt:

• Noen tær er kanskje formet slik at ingen sko kler dem uten merker. Kanskje gjør måten man løper på at enkelte områder slites fortere. Men man kan heller ikke se bort fra at skoprodusentene lever greit med at etterspurte lette og luftige sko ikke varer så alt for lenge for alle? Men jeg har en god løsning, sier Ronny.

Mer om det etter hvert.

Jeg forklarer så godt jeg kan: Etter en lang og fin skisesong kom løpesko og asfalt brått på. En kjent skade i hamstringen kom ganske fort. Et par møter med fysioterapi og gode råd på 3 T ga meg nye styrkeøvelser og gode råd. Langsomt har jeg bygget meg opp med lange fjellturer og etter hvert løpeturer på opp til to og en halv time. Lite vei og bane. Lite intervall. Til gjengjeld kjenner jeg meg bra og gleder meg til nye løpeturer. Likevel består målet om litt raskere tid på fem kilometer. Mangler jeg de litt tøffe løpeøktene? Og nye sko?

På Löplabbet er det tre seksjoner med sko: Terreng, konkurranse og trening. Vi begynner med terreng.

Terreng

• Gode terrengsko skaper trygghet. Tenk deg bratte, sleipe nedoverbakker. Tør du lange litt ut, eller nøler du? Gode terrengsko er som piggdekk på en bil, du kjenner deg og er også mer trygge, begynner Ronny.

 Han forklarer om terrengskoenes egenskaper til demping og stabilitet.

• Jeg tenker også at de som løper mye i terreng vil utvikle en fot som tåler det. Da trenger de ikke like god demping og støtte.? Valget må til slutt bli litt personlig, hvor mye du løper på ujevnt underlag og hva du kjenner behov for.

Lett på bane

Begge har vi sett hvordan Karsten Warholm sliper av metall på piggene for å redusere vekt på piggskoene. Vi ler litt. Men bare litt.

• Jeg har vært der, kjent på følelsen av superlette sko. De er tynne og lette. Gir liten beskyttelse, men en god følelse av fart. Kravet er å være trent for det. Er man ikke det, er skaderisikoen stor.

Nå må vi innom litt skohistorie, noen viktige utviklingstrinn.

Sko har en overside, underside og en mellomsåle. Det er mellomsålen som i stor grad bestemmer skoens egenskaper. Demping og respons, støtte eller fleksibilitet. Og til sammen opplevelsene du får på ulikt underlag og ulike distanser.

På 1970-tallet skjedde mye nytt og viktig, ledet an av Nike og Brooks. Nye vulkaniseringsteknologi gjorde det mulig å lage mellomsåler som både var lett og som ga god demping. EVA (Ethylen Vinyl Acetat) ble dominerende i en 40 år lang periode.

For om lag ti år siden ble EVA erstattet av en ny mellomsåleteknologi, PEBA (Polymer Polyether Block Amide). Grunnen til det var materialets evne til både å dempe og gi respons tilbake. Jo tykkere, desto bedre. Effekten viste seg tydelig på resultatene. Tilgang til de beste skoene kunne gi overraskende OL-medalje. Derfor kom det også konkurranseregler som satte grenser for hvilke sko man kunne bruke.

Ronny forklarer dem på forståelig vis:

• Reglene gjelder som utgangspunkt for alle under 35 år som deltar i konkurranser. Max såle på bane er da 20 mm og max 40mm på vei. Forutsatt at det i feltet ikke deltar noen over 35 med høyere såle. Reglene begrenser også antall karbonplater til en, forklarer Ronny

Karbonplate er stikkordet for neste trinn i sko-utviklingen. Platen har en sleiv-form. Den virker slik at når foten presser ned den fremste delen, løftes den bakerste. Dette viser seg å redusere belastningen, særlig på leggmuskelaturen og det har stor betydning i lenger løp.

De nye måtene å lage løpesko på viser gode resultater, men i faglitteraturen stiller man seg spørrende til om fare for skade over tid fordi farten øker og belastningene flyttes til andre deler av fot og kropp.

I dag er vi ikke ute etter superraske løpesko, men de beste hverdagsskoene som kan kjøpes.

Det sko kan bidra med

Nå går «skolegen» over til fysiske tester der et tredimensjonalt bilde av foten er første øvelse. Jeg trodde jeg trengte store sko for å få plass til en bred vrist. Så viste det seg at jeg kunne klare meg med nesten to nummer kortere, ikke spesialt brede, men høye over vristen. Det gir andre sko å prøve ut enn jeg har vært vant til.

Deretter testes knebøy på en fot. Ronny studerer hvordan musklene på fotbladet arbeider, hvordan jeg må jobbe for å stå støtt.

Neste trinn i undersøkelsen handler om å løpe. Ronny sender meg opp på tredemøllen som følger meg bakfra med kamera. Han kommenterer raskt min løpeteknikk. Jeg forventet meg en lang liste med feil og blir positivt overrasket:

• Du løper bra. Rett frem. Armene følger med i løpsretningen. Du er fremoverlent og lander som løpere flest litt på yttersiden av foten og roterer normalt innover i foten(pronerer) når du får full vekt på den. Mer på venstre side (skadesiden).

Nå er ikke Ronny så opptatt av å reparere min løpeteknikk, kanskje begrenset hva man kan rette opp etter fylte 70 år.

• Jeg ser mest på hva sko kan bidra med – for deg, sier han.

Han finner frem to par fra et merke jeg ikke har reflektert over.

• Begge er lette og gir deg en god løpsfølelse, den ene med noe mer støtte enn den andre.

Jeg tester begge på mølla. I motsetning til alle andre skotester jeg har gjennomført, passer begge supert på foten. Ikke av og på med stadig nye varianter for å finne riktig størrelse og form. De første og med minst støtte var supre. De neste nesten like gode. Sammen finner vi ut at de med god løpsfølelse og litt ekstra støtte passer mine planer og vaner best.

For de spesielt interesserte heter valget Saucony Tempus.

Litt ekstra for sko med plaster

Med Bratsberg Friidretts rabatt koster et godt par nokså nær 2000 kroner, gjerne det dobbelte av de jeg vanligvis har kjøpt. Så jeg lurer på hvor mye jeg betaler for merke og mote?

• Det kan hende at sko som er nyskapende koster ekstra. I alle fall om nyvinningen anerkjennes og det finnes alltid noen som betaler for det lille ekstra. Men stort sett er konkurransen så stor at prisene mellom merker jevner seg ut, mener Ronny.

Jeg prøver også å stille noen kritiske spørsmål om hvor kritisk Löplabbet er overfor produsenter som gjerne vil selge sine sko gjennom dem.

• I Löplabbet har vi et egen skoråd som følger med og tester alle modeller vi velger, og sko fra merker som ønsker å få innpass i våre butikker. Vi er restriktive og tar bare inn sko vi mener er gode og som bidrar med noe som ikke allerede er dekket opp i eksisterende sortiment.

Tenker de bærekraft og miljø også?

Ronny nøler, ganske lenge.

• Jeg tror det er svært krevende å ettergå alle produsenter gjennom alle ledd. Det finnes helt sikkert noe som ikke tåler de mest kritiske blikk. Da tenker jeg at det beste råd er å unngå de minst kjente og billigste merkene. Jeg tror de store produsentene har det skarpeste søkelyset på seg og bestreber seg mest på å kunne dokumentere forsvarlig produksjon.  Jeg opplever at de fleste som leter etter sko leter etter god kvalitet og stoler på at produktet de kjøper er laget på en akseptabel måte.

Jeg har funnet mine nye sko og gleder meg til å teste dem ute. Men er livredd for nye tåhull i mine første 2000 kroners sko.

• For en tid tilbake kom en smart utvikler til oss. De hadde utviklet et belegg som lett limes inn under skooverflaten. De beskytter skoene på en veldig god måte.

Jeg legger uten nøling inn hundrelappen de koster. Og lever enn så lenge i håpet om at de nye skoene tåler, ja i alle fall en hel sesong?  Men synes jo at det er litt rart å kjøpe nye og kostbare sko som trenger plaster før bruk?

Like mye tenker jeg på de skoene jeg valgte bort. De var supergode de også. Så nå går jeg rundt og samler på argumenter for at jeg kanskje trenger enda et nytt par?

Arne Blix – 951 98 652